Hei, dette har ingenting med kryssordet å gjøre eller diskusjonen og hører kanskje ikke hjemme her i forumet heller.
Fikk bare lyst til å fortelle om en episode om lyngshesten jeg "vokste opp med" (det var flere), men den ene var spesiell. Fulgte meg som en skygge.
En gang jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle ut å ri, ville ikke hesten ha meg opp på ryggen, hadde grime, men ikke sadel. Neivel, tenkte jeg, fant en kasse meg tynne bord og satte den ved siden av hesten. Kassen knakk av vekten, jeg datt og hesten skvatt.
Da jeg åpnet øynene igjen, hadde jeg den ene bakhoven til hesten ca. 20 cm fra ansiktet. Den ble stående på tre ben lenge etter at jeg hadde krabbet bort. Etterpå kom den bort til meg og dyttet til meg med mulen.
Hadde hesten løpt avgårde, hadde jeg nok ikke hatt noe ansikt lenger. (Jeg var ca 8 år)
({$editedMessage} 22.11.14 23:27)