139 stekepanne og gjerne

[Gjest Lattas]

Får "gjerne" til å bli "ratt", og det skjønner jeg ikke. Og på stekepanne "endeholde" midt i ordet. Kan det være riktig? Er ferdig med kryssordet eventuelt, ellers blir det visking.

Men når jeg slår opp i bokmålsordboka her på nettet, med ordet ratt, så får jeg opp noe som kan stemme med "gjerne". Men den betydningen av ordet ratt har jeg aldri hørt før, så hvilken dialekt er det?

 

 

 

Innlegg redigert. (11-17-08 13:56)

[Gjest Belladonna]

Vi sier "ratt" på Østlandet i hvert fall, i betydningen gjerne, godt, vel, like fullt.

[Gjest amanda]

Endeholdeplass er ratt vanlig å si. Selv om en kotelett egentlig ender et helt annet sted enn på stekepannen!

 

Hvor i 139 finner du gjerne?

 

 

 

Innlegg redigert. (11-17-08 15:47)

[Gjest Andrine]

Etter å ha sett over kryssordet flere ganger, fant jeg gjerne og ratt. 5 loddrett -5 vannrett - høyre side.

Jeg hadde ikke engang regisrtert at det ble ratt, det bare ble!

[Gjest Ryanne]

Får "gjerne" til å bli "ratt", og det skjønner jeg ikke. Og på stekepanne "endeholde" midt i ordet. Kan det være riktig? Er ferdig med kryssordet eventuelt, ellers blir det visking.

Men når jeg slår opp i bokmålsordboka her på nettet, med ordet ratt, så får jeg opp noe som kan stemme med "gjerne". Men den betydningen av ordet ratt har jeg aldri hørt før, så hvilken dialekt er det?

 

 

 

Innlegg redigert. (11-17-08 13:56)

Jeg tar meg ratt ut en tur i morgen også! Og siden Amanda og jeg ikke bor i samme landsdel, er nok ordet ganske vanlig både her og der. Men jeg kan også bruke det i en nokså negativ betydning: F. eks hvis noen kommer og sier: Nå slutter jeg på skolen, for jeg gidder ikke mer. Da kan jeg svare: Ja, det gjør du ratt, og da mener jeg at jeg ikke er enig i at han/hun skal slutte.

[Gjest Lattas]

Takker for innlegg, som bekrefter at jeg har løst riktig. Betydningen av ratt var helt ny for meg! Gjerne fant nok ikke så mange, for løsningsordet kom liksom opp av seg selv (automatisk), gjennom løsning på andre spørreord.

[Gjest amanda]

Jeg tar meg ratt ut en tur i morgen også! Og siden Amanda og jeg ikke bor i samme landsdel, er nok ordet ganske vanlig både her og der. Men jeg kan også bruke det i en nokså negativ betydning: F. eks hvis noen kommer og sier: Nå slutter jeg på skolen, for jeg gidder ikke mer. Da kan jeg svare: Ja, det gjør du ratt, og da mener jeg at jeg ikke er enig i at han/hun skal slutte.

Nei, Ryanne, ratt inngår nok ikke i min bergenske dagligtale, men jeg jo hørt det, og så passet det så godt akkurat her. Synes at dialektord er et morsomt og spennende tema.

[Gjest Ryanne]

Jeg tar meg ratt ut en tur i morgen også! Og siden Amanda og jeg ikke bor i samme landsdel, er nok ordet ganske vanlig både her og der. Men jeg kan også bruke det i en nokså negativ betydning: F. eks hvis noen kommer og sier: Nå slutter jeg på skolen, for jeg gidder ikke mer. Da kan jeg svare: Ja, det gjør du ratt, og da mener jeg at jeg ikke er enig i at han/hun skal slutte.

Ok, Amanda, da fikk jeg vite det. Jeg synes også dialekter er innmari spennende. Har lært av en bergenser hva et åder er. Hadde aldri hørt det før.

[Gjest amanda]

Og mens vi venter på onsdagskryssordet kan du jo lure på hva en fadduk og en bøyle er. Hilsen et åder

[Gjest Lattas]

Dåkk e nankundi(g). E skjønna ikkje et fnadd a dæ dåkk skriv... åder og fadduk? Bai de vei: E du nankundi(g), så e du en såmm førrbaus meg.

[Gjest Ryanne]

Og mens vi venter på onsdagskryssordet kan du jo lure på hva en fadduk og en bøyle er. Hilsen et åder

Innrømmer at jeg ikke har peiling, Amanda! En bøyle vet jeg jo vanligvis hva er, men du har sikkert en annen betydning, du. Og hvis du ikke sier det, er du er virkelig et åder. :-)

[Gjest Ryanne]

Ha! Nå har jeg tørka glassene mine med fadduken!

[Gjest amanda]

Jeg tørker vanligvis benken med fadduken! Og henger kjolene mine på bøyle.

[Gjest Ryanne]

Ha! Nå har jeg tørka glassene mine med fadduken!

Nå hadde jeg akkurat funnet ut hva bøyle var. Men var jo ikke så langt unna med fadduken!

Vet du hva å høgte betyr da? Eller øksle?

[Gjest amanda]

Jeg har googlet litt, og der fant jeg høgte=høyeste, og morsomt nok at øksle er å formere seg. På folkeskolen hadde vi noen riktige knisetimer som faktisk het økslingslære! Er jeg på rett spor?

 

Prøv denne siden: http://theadalle.wordpress.com/2007/11/06/100-bergenske-ord-og-uttrykk-hvor-mange-klarer-du/

 

 

 

Innlegg redigert. (11-18-08 21:03)

[Gjest Ryanne]

Nå hadde jeg akkurat funnet ut hva bøyle var. Men var jo ikke så langt unna med fadduken!

Vet du hva å høgte betyr da? Eller øksle?

Ja, du har rett!

Takk for tipset om internettsiden. Skal ta den for meg en kveld jeg har god tid.

[Gjest Olav]

Jeg har googlet litt, og der fant jeg høgte=høyeste, og morsomt nok at øksle er å formere seg. På folkeskolen hadde vi noen riktige knisetimer som faktisk het økslingslære! Er jeg på rett spor?

 

Prøv denne siden: http://theadalle.wordpress.com/2007/11/06/100-bergenske-ord-og-uttrykk-hvor-mange-klarer-du/

 

 

 

Innlegg redigert. (11-18-08 21:03)

.....mrsmt....!

 

I lokalavisa "Valdres" er det en fast spalte med ord og uttrykk på "Valdresmål", og dagens var følgende:

 

"Ein sett": Du set ein sett når du skal brenne til jul. Då får mø nokon gode drøpa te rakfisken".

 

(Det skulle vel være unødvendig å tilføye at det var innsendt av en anonym øystreslidring!)

 

 

 

Innlegg redigert. (11-18-08 22:50)

[Gjest Ryanne]

En sats altså, Olav.

 

Husker forøvring en forestilling med Tomas Von Brømsen. Han snakket om Norge som det lange, rare landet hvor mang skifter dialekt for hver 50. meter. Litt overdrevet, men det er noe i det. Selv har jeg slektninger i Valle i Setesdal - ikke alltid like lett å forstå dem.